Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Dame kjører bil
Foto: Jantine Doornbos, Unsplash

Bilkjøring etter hjerneslag

Hvilke konsekvenser kan et hjerneslag ha for dine evner og muligheter til å kjøre bil?

Å kunne kjøre bil er viktig for mange. Bilen er et praktisk redskap for å komme seg rundt til å gjøre nødvendige ærender. Den gir frihet til å reise dit man vil, som gir selvstendighet og mulighet til livsutfoldelse. Derfor er mange opptatt av hva som skjer med førerkortet etter man er rammet av et hjerneslag.

Mange av spørsmålene til vår rådgivningstjeneste dreier seg nettopp om hvilke retningslinjer som gjelder for dem. Rådene i denne artikkelen gjelder vanlig førerkort (klasse B), andre og strengere regler gjelder for andre førerkortklasser.

Tema: Bilkjøring etter hjerneslag

Les om Hilde sine erfaringer med å ta førerkort etter å ha gjennomgått sykdom som har gitt fatigue og kognitive vansker. (utdrag fra SlagNytt og Afasiposten nr 3, 2023)

Last ned

Alle med førerkort skal ha vurdering

Det kan være vanskelig å gi generelle råd om bilkjøring etter hjerneslag siden utfallene er så ulike fra person til person. Det som gjelder for en slagrammet, gjelder nødvendigvis ikke for andre. Det som gjelder for alle etter et hjerneslag eller TIA er en vurdering om man fortsatt tilfredsstiller helsekravene for å kjøre bil.

De nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering etter hjerneslag har et eget kapittel om førerkort etter hjerneslag. Her anbefales det at alle slagrammede skal spørres om de har, og fortsatt ønsker å ha, førerkort. Ønsker man fortsatt å kjøre, skal kjøreevnen vurderes.

Videre sier retningslinjene at alle med hjerneslag eller TIA skal ha kjørekarens i minimum en måned uansett vedvarende utfall av hjerneslaget eller ikke. Så skal det gjøres en vurdering om man oppfyller helsekravene for å kjøre bil på en sikker måte.

De vanligste årsakene til at man ikke kan kjøre bil etter hjerneslag er:

  • forandringer i kognitive funksjoner
  • svekket syn (synsfeltutfall/synsoppfattelse)
  • epilepsi
  • motoriske og sensoriske forandringer (lammelser eller styringsproblemer i arm og/eller ben)

I tillegg til følgetilstandene etter hjerneslag skal det også tas hensyn til tilstander som gir en risiko for hjerneslag. Dette kan være sykdommer eller tilstander som gjør det for risikabelt å kjøre bil før man har fått satt i gang forebyggende behandling.

Førerkortveileder

Vurderingen om man oppfyller helsekravene til å føre bil gjøres med utgangspunkt i det som er beskrevet i førerkortveielederen (Helsedirektoratet)

I veilederen beskrives ulike tilstander og funksjoner som kan påvirke kjørevnen. Å liste opp alle eventuelle momenter vil bli for omfattende her, men noen av de mest aktuelle er presentert nedenfor.

  • TIA eller hjerneslag hvor alle symptomer har gått tilbake innen en uke: Helsekravene til førerkort kan være oppfylt etter en måned
  • TIA eller hjerneslag hvor alle symptomer har gått tilbake innen en uke, men det er atrieflimmer i tillegg: Helsekravene kan være oppfylt etter tre måneder etter oppstart av blodfortynnende medisiner
  • TIA eller hjerneslag med stenose på halspulsårene som burde vært behandlet men av ulike grunner kan man ikke gjøre det: Helsekravene kan være oppfylt etter seks måneder, dersom spesialist vurderer det som forsvarlig
  • Flere TIA eller hjerneslag hvor symptomene går tilbake innen en uke og man får god rehabilitering av utfallene: Helsekravene kan være oppfylt etter tre måneder
  • Dersom man har hjerneslag med utfall som varer lengre enn en uke, får god rehabilitering og har fått tilfredsstillende funksjoner og man vurderer risikoen for nytt hjerneslag er kartlagt og tilfredsstillende behandlet er helsekravene oppfylt etter seks måneder

Det gjelder særskilte retningslinjer for de som får synsproblemer, kognitiv svikt eller epilepsi etter hjerneslaget.

Hvem vurderer om helsekravene er oppfylt?

Først skal det gjøres en vurdering i slagenheten som behandler pasienten. For mange slagrammede vil det gjelde et kjøreforbud på tre til seks måneder før man skal få en ny vurdering.

Fastlegen har ansvaret for å følge opp denne vurderingen og kan gjøre dette på et selvstendig grunnlag eller be om vurderinger fra andre.

Andre som kan vurdere dette kan være spesialisten på sykehuset som har behandlet pasienten, øyelege dersom det gjelder synsfunksjonen, nevrolog ved epilepsi m.m. De kan også be om kartlegging av kognitiv funksjon, eller en praktisk kjøretest. Noen rehabiliteringsinstitusjoner tilbyr kartleggingsopphold med tanke på vurdering av førerkort dersom det er tvil om helsekravene er oppfylt.

En sammensatt problemstilling

Det kan være vanskelig å vurdere om den slagrammede skal få begynne å kjøre bil igjen. Mange synes at det er komplisert å finne informasjon om dette og er usikre på hvorfor de ikke får lov å kjøre etter slaget. Dialog med fastlegen er viktig slik at man kan få en felles forståelse for hvor lenge et kjøreforbud skal vare og om man oppfyller helsekravene eller ikke. Å miste førerkortet etter slag er et tap for den det gjelder. Flere opplever det som det største tapet etter slaget og må bruke tid på å bearbeide det. Da kan det være nyttig å snakke med helsepersonell og pårørende om sine opplevelser.

Nyttige lenker

Kilder

  1. Randi Hjorthol med flere (2011) Eldres mobilitet og velferd - utvikling, reisebehov og tiltak.
  2. Griffen med flere (2009) Driving status and community integration after stroke.
  3. Finestone med flere (2010) Driving and Reintegration Into the Community in Patients After Stroke
  4. Perrier med flere (2010) Patient Factors Associated With Return to Driving Poststroke: Findings From a Multicenter Cohort Study.